Engelsk flagg

Forskning & Utvikling

Inaktiverte vaksiner         Levende (attenuerte) vaksiner         DNA (plasmid) vaksiner       

FoU

Vaxxinova har et sterkt fagmiljø med særskilt kompetanse innen vaksinering av fisk. Forskning og utvikling av vaksiner til fisk foregår i våre lokaler på Marineholmen i Bergen. Her arbeider vi med å forbedre alle deler av vaksineproduksjonen. I tillegg til vaksiner, utvikler vi nye metoder for diagnostikk til kjente og nye arter.

Vi samarbeider med forskningsinstitusjoner og universitet både nasjonalt og internasjonalt, og tar regelmessig del i prosjekter med masterstudenter og stipendiater.

Sammen med vårt søsterselskap AquaGen forsker vi på farmakogenetikk, hvor vi undersøker betydningen av variasjon i gener og hvordan disse virker inn på vaksinerespons. Dette er et fagområde vi mener vil få stor betydning for fremtidens fiskevaksiner.

Utvikling av vaksiner til fisk og husdyr er viktig for samfunnet. Vaksiner sparer dyr for sykdom, plager og smerter, og bidrar til å gjøre matproduksjon mer ressurseffektiv. Vaksiner er forebyggende og bidrar til å redusere eller eliminere bruk av antibiotika. Les rapport fra Folkehelseinsituttet

Vaksineteknologier som brukes innen akvakultur

Vaksinasjon er basert på immunsystemets evne til å gjenkjenne og huske fremmede stoffer, og uskadeliggjøre disse, slik at kroppen bevarer den normale helsestatusen.

Når fisken første gang blir smittet av en bakterie eller virus stimuleres immunsystemet. To viktige typer celler i immunsystemet som stimuleres er T- og B-celler.

B-celler kan hovedsakelig enten utvikle seg til å bli antistoffproduserende celler eller til hukommelsesceller, mens T-celler kan utvikle seg til å bli cytotoksiske T-celler eller hukommelsesceller.

Hukommelsescellene husker de viktige egenskapene til de spesifikke fremmede stoffene, som for eksempel bakterien eller viruset, slik at en immunrespons ved neste infeksjonen skjer både raskere og kraftigere.

Antistoff er et protein som finnes på overflaten av B-celler, eller blir skilt ut av B-celler, og sirkulerer fritt i kroppen. Disse antistoffene vil gjenkjenne fremmede stoffer (antigener) som finnes på viruset eller bakterien neste gang fisken blir utsatt for en infeksjon av samme bakterie eller virus.

Antistoffene har i seg selv ofte ingen virkning på bakterier eller virus, men de virker som effektive signaler til celler som har som oppgave å ødelegge bakterier eller virus.

T-cellene kan også gjenkjenne bakterier og virus gjennom spesifikke bearbeidede antigener som blir presentert på overflaten til den infiserte cellen. De cytotoksiske T-cellene kan da om nødvendig ødelegge den infiserte cellen.

Dette er en særdeles viktig mekanisme for å bekjempe bakterier og virus som lever og formerer seg inne i fiskeceller (intracellulære).

En vaksine består oftest av antigener som representerer de spesifikke bakterier eller virus sine egenskaper, og hjelpestoffer -kalt adjuvans som hjelper med å sette i gang eller forsterke immunforsvaret og dermed å oppnå effekt.

Vaksiner kan lages med forskjellige fremgangsmåter:

Inaktiverte vaksiner

En inaktivert vaksine produseres ved at bakterie eller virus dyrkes og deretter inaktiveres (drepes) ved hjelp av kjemikalier eller varme. Bakterier og virus i en slik vaksine kan ikke formere seg i kroppen til verten, og dermed ikke fremkalle sykdom.

Slike vaksiner er mest vanlig til vaksinering av fisk i dag, men kan gi begrenset effekt på intracellulære bakterier eller virus ettersom vaksinen stimulerer antistoffdannelse, men ikke nødvendigvis en god cellulær immunrespons. En slik vaksine er vanligvis injisert i buken på fisken (i.p.).

Levende (attenuerte) vaksiner

En levende vaksine består av svekkede (attenuerte) virus og/eller bakterier. Disse har mistet sin sykdomsfremkallende evne etter at de er blitt dyrket i andre celler enn det som normalt er vertsceller for bakterien/viruset, eller ved å dyrke dem under unormale betingelser.

Attenuering består ofte i å passere isolatet svært mange ganger på/i et vekstmedium utenfor verten. Disse mutantene kan brukes som vaksinekandidater, siden de ikke kan vokse godt i sine naturlige verter, men stimulerer vertens immunsystem nok til å indusere en god immunrespons.

I motsetning til inaktivert vaksine kan bakteriene eller virusene i en slik vaksine formere seg i kroppen. Ulempen med levende vaksiner er at de i enkelte tilfeller kan føre til sykdom hos individer med svekket immunforsvar, og at i de noen tilfeller kan endre egenskapene og bli sykdomsfremkallende.

Fordelen med en slik vaksine er at den vil stimulere immunsystemet likt en naturlig infeksjon og indusere en god antistoff- og cellulær immunrespons, samt en bedre hukommelse. En slik vaksine vil vanligvis injiseres i buken på fisken (i.p).

DNA (plasmid) vaksiner

DNA-vaksiner (genbaserte vaksiner) er vaksiner der man bruker DNA som koder for ett eller flere antigen fra bakterien eller viruset, til å stimulere en immunrespons i kroppen.  Antigenproduksjonen vil foregå i kroppens egne celler, og immunresponsen vil derfor ligne på den vi ser etter en naturlig infeksjon.

Bruk av DNA-vaksiner er foreløpig lite utprøvd i oppdrettsnæringen, men en slik måte å vaksinere på kan gi muligheter som tidligere vaksiner til fisk ikke har gitt.

Dette er fordi DNA-vaksiner kan indusere både sterk antistoffrespons og sterk cellulær immunrespons og dermed gjør det mulig å oppnå bedre beskyttelse mot sykdommer der tradisjonelle vaksiner har vist seg lite effektive. En slik vaksine kan injiseres i muskel på fisken (i.m).

Vaksinasjon er ikke en form for behandling, men gjøres for å forebygge mot sykdom. Er vaksinen og vaksinasjonsgraden (flokkimmunitet) effektiv og god nok, er det mulig å kontrollere sykdommen.

Dette ved å hindre at bakterien eller viruset klarer å etablere seg godt nok til å forårsake et sykdomsproblem. Vaksinasjon har vist seg som et uvurderlig virkemiddel innen fiskeoppdrett, spesielt mot alvorlige bakteriesykdommer som for eksempel furunkulose, vibriose, og kaldtvannsvibriose.